Den profesjonelle elev

25. oktober 2012 publiserte Aftenposten kronikken "Hvor er den profesjonelle elev?" skrevet av Axel Fjeldavli. I kronikken skriver Axel om elevenes innsats på skolen, og forteller at det å være en profesjonell elev er minst like viktig som å være en profesjonell lærer. I dette innleget skal jeg skrive litt om mine synspunkter på dette.

I kronikken skriver axel "Selv ikke verdens beste lærer klarer å lære en fisk å klatre i trær. Det er ingen absolutt sammenheng mellom lærerens undervisning og elevenes læring." Som elev må jeg si meg uenig i dette utsagnet. Det er greit nok at en lærer ikke kan presse kunnskaper i hodet på elever som ikke gjør noen ting i undervisningen, men da mener jeg hvertfal at enn "profesjonell" lærer bør greie å motivere dem. Og å sammenligne det med noe som er komplett umulig, mener jeg blir for dumt. Jeg har selv hatt lærere som såvidt behersker språket, og jeg merker da at det er vanskelig å lære, og jeg føler at alt bare er bortkastet tid. Man kan ikke bare legge ansvaret på elevene, da kunne man like gjerne vært hjemme og lest når man føler for det, og hele meningen med skole forsvinner.

Elever i norsk skole er generelt for slappe, men det har med holdninger å gjøre, og dette mener jeg er noe som skal læres i ung alder. Det blir derfor ikke feil å si "man må satse på lærerne". Jeg merket selv at motivasjonen forsvant mer og mer da jeg begynte på ungdomsskolen, og det er kanskje her man må satse mer på lærerne, og kanskje aller helst hele systemet. Er det virkelig så lurt å begynne med karakterer allerede fra åttende klasse?

Jeg er heller ikke enig i Axels utsagn om at man skal dyrke frem elever som har en bevisst holdning og kunnskap i forhold til sin egen læring. Skal man bare glemme resten da? Jeg ville heller prøvd å finne en løsning på problemet. Det kan være mange grunner til at elever ikke jobber slik som skolen forventer av dem, og det er dette man bør undersøke mer, og heller gi dem støtten de trenger før de faller utenfor.

Tanker rundt blogging

Hei lesere!

Dette er mitt første innlegg i fagbloggen, og jeg har fått i oppgave å reflektere over hvorfor akkurat sjangeren blogg er blitt så populær de siste årene.

Blogging er blitt veldig populært de siste årene. Mange har sin egen, og enda flere leser andres. Hvorfor sjangeren er blitt så populær, tror jeg har noe med at teknologien brukes mer enn aldri før. Man har tilgang til internett nesten uansett hvor man er, og pc brukes både på skole og i jobb.

Det finnes blogger om alt mellom himmel og jord. Mange blogger om mat, andre om idretter, klær osv. Mange bruker også blogg til å dele sine synspunkter og personlige meninger. Det er på mange måter blitt en slags digital dagbok. En annen grunn til at blogging er blitt så populært er at det er veldig mange unge som blogger. Mange finner sikkert blogger inspirerende, og mange kan finne likheter mellom seg selv og bloggeren.

En del av oppgaven var å finne en blogg på Blogglisten.no man liker. Jeg valgte bloggen Reisetips, enkelt og greit fordi jeg fant denne mest interessant og den hadde en fin utforming.

Til slutt skal jeg snakke om hva jeg hadde skrevet om hvis jeg hadde min personlige blogg.
- Jeg har ingen erfaringer med egen blogg, og jeg kommer ikke på i farten hva jeg ville blogget om hvis jeg hadde min egen. Kanskje jeg ville kommet med mine anbefalinger til film osv.? Jeg  ville hvertfall ikke skrevet om hverdagen min, for det føler jeg er litt mer en jenteting, og jeg har ingen hobbyer så sterke at de er verdt å blogge om.